Portrett

Line Ørnes Søndergaard

Klassekampen

Arya

I fjor forsvant 2207 mennesker fra norske asylsentre. Antallet papirløse øker i takt med antallet som søker tilflukt. Arya er politisk aktivist fra Kurdisk Iran, som flyktet da han opplevde at hans liv var i fare. Asylsøknaden ble avslått av norske myndigheter. Han kan ikke bli. Han kan ikke dra. Han har levd utenfor systemet i 10 år og bor under jorden, metaforisk og bokstavelig. I en kjeller. Han eksisterer i limbo, ingen start og ingen slutt.

Juryens begrunnelse: Intenst, temperamentsfullt, rørende. Et nært portrett av et annet menneske, skildret med feberstemning og klaustrofobi. Gjentagelse og visuelle grep er brukt helt bevisst. Journalistisk og estetisk er dette svært godt arbeid. Vi kjenner hans desperasjon, dette er en portrettserie som tar tak i deg
og rister deg. Råskap og poesi!

Om natten bader Arya i svette. Han beskriver tankene sine som en konstant summing. Lukkede øyne gjør lydene høyere. Det har gått dager siden han sist sov. – Det er som om kroppen begynner å spise av hjernen. Jeg føler meg ikke lengre trøtt, jeg går over i hyper- aktivitet og svetter. Klaustrofobien av dette rommet, av hele min situasjon, av tankene jeg ikke kan unnslippe. Om natten frykter jeg at jeg mister forstanden. At jeg en dag vil klikke.

Å være papirløs betyr ingen muligheter. Arya kan ikke engang melde seg inn i et treningssenter om han nå skulle hatt pengene til det. Behovet for kontroll vokser i takt med følelsen av mangel på kontroll over egen situasjon. Han begynner å kontrollere det han har. Sin egen kropp. I perioder blir han besatt av å trene og nekter seg selv å spise. Ved å teste sin fysiske og mentale styrke opplever han igjen en form for kontroll.

Da Arya forberedte seg på å reise mot Europa fortale han faren sin om planene. Hans far sukket: – Lyden av en gong er vakrere på avstand Arya. Jeg sier deg, det er det samme med Europa, sa han. Men Arya ville ikke lytte. – Jeg trodde så inderlig at mine intensjoner og kvalifikasjoner ville bli sett her. At jeg kunne endre noe.

Arya ble født i Kurdisk Iran under Iran/Irak-krigen. Familien flyttet tilbake til landsbyen når krigen roet seg, men selv etter at krigen var slutt var den tilstede. Det gikk ikke et år uten at han mistet en venn til landminene. – Lukten av brent kjøtt blir ved deg for alltid.

Landsbyen Arya vokste opp i var nære den iransk/irakiske grensen, omringet av fjell. – Jeg savner virkelig fjellene. Der kan du være alene fordi du er alene. Her er jeg alene midt i folkemengder.

Etter flukten fra Iran opphold han seg midlertidig i Irak. Han gjorde ulike strøjobber og fortsatte sitt politiske arbeid. – I en periode sov jeg i en klargjort grav. En dag ble han den var laget for gravlagt med de siste tingene jeg hadde igjen. Jeg beveget meg videre. Over fjellene og mot Europa.

Arya beskriver sin situasjon som å være på pause, uten noen mulighet til å finne play- knappen. Med elektronikk, når alt låser seg, trekker du ut stikkontakten og håper alt blir bedre etter omstart. Arya satt på en perrong og svelget to måneders forbruk av sovepiller. – Jeg sovnet og alt føltes godt. Jeg husker jeg tenkte at det må være slik frihet føles. Jeg våknet to dager senere på sykehuset. Det var så utrolig trist. Jeg var stadig på pause.

2. pris